Sosialen på Academy Night Race!

Jeg er leder for Lovisenberg Diakonale Høyskole  (LDH) sin studentforening Sosialen. Det nytter ikke å sitte på sidelinjen å vente på at noe skjer, så da får en heller delta aktivt selv. Og gøy er det!!

Sosialen har i år vært utrolig heldig og fått muligheten til å gå inn i et samarbeid med Kadettsamfunnet på Krigsskolen. I går var alle studentene på LDH invitert med på Academy Night Race (ANR). Og før jeg forklarer hva det er, så vil jeg bare si; Dette er ÅRETS FEST!! Wow - vanvittig gøy!

Rosasløyfe - støtt brystkreftkampanjen i Oktober

Kadettene ved Krigsskolen har i 33år arrangert 50/60-tallsfesten ANR. En fest litt utenom det vanlige! Rebusløp i Oslo by, med mange spennende oppgaver gjør at en blir raskt kjent med de man deler buss med og stemningen er skyhøy! At konkurranseinstinktet kicker inn legger absolutt ingen demper på stemningen ;)


                                                   
Etter å ha sunget "Rompa mi" på torget, stappa fremmede mennesker inn i telt, dansa limbo på Grunerløkka m.m flytta festen seg ut av byen og bussene og til Krigsskolens lokaler. Her var det ikke spart på noe, grillmat, livemusikk og god stemning. Etter en time på stumpen var det klart for den prestisjetunge SVINGKONKURRANSEN.
Nå er ikke jeg noe danser, men det er jo så utrolig gøy, så da er det verd å sitte høyt med litt hovne  ben i dag.

fikk leke litt med brannbilen

Jeg klarer ikke å beskrive festen, men jeg gleder meg allerede til neste år! Og da håper jeg flere av mine medstudenter vil være med! :D

see ya!

5 ting for å endre hverdagen

Jeg har ikke så veldig tro på Nyttårsforsett. At jeg på en dag i året skulle si hva jeg jeg skal/skal ikke gjøre resten av året. Derimot tror jeg på små endringer.
Akkurat nå er hverdagen min innmari travel, og for meg som er enormt distre og et stort rotehue byr det på noen utfordringer.
Jeg overdriver ikke om jeg sier at jeg daglig leter etter telefonen min og min samboer er nokså lei av at jeg spør "kan du ringe meg?"...

Jeg vil så gjerne bli strukturert, både i hverdagen og på skolebenken. Men jeg er den jeg er og jeg tror ikke at dette går av seg selv, så nå begynner jeg i det små. Tenkte dere kunne få følge meg på veien...

I dag har jeg laget en liste over fem ting jeg vil endre på i hverdagen. Jeg tror på å starte i det små, lage det mulig å mestre. Når dette har kommet litt under huden kan jeg legge til eller gjøre punktende mer omfattende. På den måten blir det enklere å implementere nye og gode vaner i hverdagen.


MIN LISTE - 5 gode vaner i hverdagen

* Legg nøklene på plass - etter hver gang!

* Forbered mat til dagen etter (matpakke, middag)

* Spis mindre karbohydrater og tørr å være sulten

* Planlegg uken/dagene som kommer

* Se mindre TV

Dette er alle vaner jeg ikke gjør i dag (eller bare gjør innimellom), og målet er å bytte ut mine dårlige vaner med noen nye. For at jeg skal klare det må jeg legge til rette for endringen.

* legg nøklene på plass hver gang
- Sette frem en kurv som er bare for nøklene mine
- Kjøpe Ny nøkkelklipe (større, mere farger)

* Spis mindre karbohydrater og tørr å være sulten
- kjøpe inn mye sunn og god mat som minsker søtbehovet.
- ha alltid ferske grønnsaker og frukt tilgjengelig
- planlegge måltider
- finne frem enkle og sunne småretter/desserter med (eks. bær og cottage cheese) og fest på kjøleskapet.
- prøv å finne på noe når/før sulten kommer
- drikk mye vann

Jeg begynner med disse to vanene og når det ikke lenger oppleves som overveldende så fortsetter jeg å jobbe med de andre.

Har DU noen gode tips eller råd og komme med?

Når mamma løper fra meg...

Jeg sitter her litt undrende, imponert, fortvilet og med et skyhøyt konkurranseinstikt.

Jeg har akkurat lagt på etter å ha snakket med min mor på telefonen. Vi har planlagt å løpe KK-mila sammen lørdag 6.september. Mamma har alltid vært sprek, men etter at jeg begynte i Forsvaret har jeg nok blitt sett på som familiens spreke...
I dag fortalte mamma meg at hun har meldt oss på i pulje 40-45min på 5km for så å fortelle meg at hun løp 5km på trening på 26min.. 26min er vanvittig bra, hun er om knapp tid fylt 50år!
Jeg må være ærlig å si jeg er overrasket! Hun har virkelig trent og her sitter jeg, som knapt nok har trent gjennom ferien. Ferien har bestått av turer i skog og fjell samt en del sykling. Men løping, nei det har jeg rett og slett lagt litt på hylla.
Nå kjenner jeg likevel at en treningsplan tar fatt i hodet mitt, for søren heller om mamma skal løpe fra meg under KK-mila!

Samtidig vil jeg si, mamma du er fantastisk!! Du har virkelig stått på og jeg unner deg å gjøre det godt på løpingen. Om jeg bare kunne ha arvet din mentalitet!

Heia MAMMA! Jeg er stolt av deg

meg og min spreke mamma

Skal du løpe KK-mila? Er du eller kjenner du noen som er veteran?
Norges veteran forbund bidrar til veteranen og dens støttespillere som deltar i KK-mila med T-shirt. Vi skal, skal du?

Cowboyboots på Sølen-toppen

Canadier i COWBOYBOOTS på Sølen

Etter deilig havregrynsgrøt til frokost pakket vi igjen kajakkene klar for tur. Været var upåklagelig og selv om nattesøvnen hadde vært så som så, var humøret likeså.
Turen gikk fra Sølnessjøen naturresservat og inn til Lombnesbuvika. Nydelig vær, sol, idyll og stille vann var det padleturen bød på. Men jeg må ærlig innrømme at 8km i kajakk kjennes i armene når en ikke har gjort det før. Men litt armverk betyr bare at musklene jobber, det skal en ikke kjimse av.

stortrives i kajakk!

Blikkstille vann

Cody klarte seg kjempe bra!

Pretty girls in a Kajakk! ;)

Vel inne i Lombnesbuvika (600moh) var det å pakke ut av kajakkene og ned i sekk. Jeg valgte å legge igjen litt vekt som jeg så som uhensiktsmessig og fikk en god start på turen. Både Maren og jeg er godt vant til turer i skog og fjell og storkoste oss på tur. Cody, min kjære venn fra Canada hadde nok en litt annen forventning til turen vi skulle ut på. På tross av mine mange oppfordringer om ullundertøy, gode tur/fjellsko og uteklær stilte min venn opp i cowboyboots og med flate tøysko som alternativ. Ikke hadde han regn eller vinnjakke heller. Jeg hadde riktig nok pakket med sovepose, liggeunderlag med tilbehør pluss mat. Siden jeg henta han på flyplassen og dro rett til Rendalen var det lite å gjøre med skotøy. Det begynte allerede der å gå opp for meg at Cody ikke var helt klar over hva vi faktisk skulle ut på. I cowboyboots og godt mot gikk nå turen mot Sølen.

Jeg er sikker på at dette er første mann med cowboyboots på Sølen

Fra stedet vi satte fra oss kajakkene var det ca 10km inn til Skarstjønna (1202moh), et lite vann like ved Sølen toppen (1755moh). Turen startet rolig og vi stoppet etter 20min for en teknisk hvil, hvor vi utbedret utstyret. Jeg gikk med min splitter nye fjellreven sekk og måtte utbedre et par ganger før den satt som den skulle. En fin tur til å bli kjent med utstyret.
Turen opp til Sølna tok i overkant av tre og en halv time, men vi hadde nærmere to timer pause på turen opp. Jeg begynte å skjønne at vi kanskje ikke kom opp på toppen, da Cody sovnet i hver pause etter fem km var passert. Jeg og Maren lo og tulla med at vi hadde ødelagt Canadieren ( We broke the Canadien guy), men oppriktig var jeg redd han aldri skulle tilgi meg for denne turen.

Lunsjer

Cody er veldig fornøyd med ost på tube... :)

Opp ved Skartjønna rigga vi oss til for å spise middag. Maren serverte viltgryte med reinsdyr som hun hadde forhåndslaget og det smakte fortreffelig. Maten gikk mildt sagt ned på høykant. Mens vi satt der og koste oss med maten hørte vi et vanvittig smell "BABOOOM!!". Maren lå plutselig paddeflat foran meg på bakken, ikke helt høy i hatten av tordenværet som var så nært. Tordenvær så høyt oppe er virkelig noe for seg selv! Jeg er ikke spesielt bekymret over tordenværet, men syntes dette var voldsomt.

Maren lager middag og Cody slapper av

Like etterpå kom det to damer ned fra fjellet, heller ikke de vær særlig høye i hatten, men hun ene fortalte at klokken 18.00 skulle det bli nydelig vær på toppen... 17.55 titta vi på klokka, da stoppet regn og torden og 18.00 ble det jammen meg fint vær igjen. Jeg og Maren ville opp på toppen, NÅ! Jeg spurte Cody om han ville være med, sa det ikke ville være noe stress å gå opp i morgen om han ville vente. Han bestemte seg for å bli med og opp gikk det.
Sølen toppen er nok ikke den enkleste for de minste. Den har mye løs stein og er tidevis krevende, men veldig morsom topp å gå på! 3km, 550 høydemeter og 45min senere sto vi der.
Jeg kjente det bobla inni meg. Den følelsen jeg får når jeg nærmer meg toppen er bare ubeskrivelig! Men de siste par hundre meterene får jeg nærmest et behov for å løpe, komme fortere til toppen. Og akkurat denne dagen føltes det ekstra godt å nå toppen.

Glede:

Viking Maren på Sølen

Hoppende glede på toppen av Sølen

Happy friends